Gårdens historie

Åsen gård

Åsen gård. Foto: Wilse, A.B

Borettslaget ligger historisk til på de gamle jordene til Åsen Gård i tidligere Aker kommune. Navnet Åsen kommer fra OS-vin eller gressgangen ved elveoset. I middelalderen ble Åsen skrevet Ossin eller Ossini. Hvorfor stedet bærer et slikt navn vites ikke. Navnet kan bety at gårdens grunn gikk helt opp til Maridalsvannets os. Den kan også bety at fjordvannet har vasket inn over gårdens grunn i tidligere tider.

Frem til 1810

Nå er selvfølgelig ikke gårdens grunn den samme i dag som den var i de første dokumenter hvor man kan lese om den, nemlig i 1320-åra. Den gang tilhørte Åsen Gård Domkapitelet i Oslo. Historien forteller at før svartedauden tilhørte Åsen Gård klosteret på Hovedøya. Det meste av det vi i dag kjenner som Oslo, bestod den gang av jorder, skog og fine storgårder. Årene fram til 1664 kjenner vi svært lite til, men vi vet at det i årene 1664- 1815 var en rekke eiere. I 1810 var det tre Åsen-gårder: Nordre Åsen, Søndre Åsen og Lille Åsen. Nordre Åsen ligger fremdeles i Hans Nielsen Hauges gate 44 og disponeres av Ragna Ringdals Dagsenter. Søndre Åsen gård lå i Edvard Griegs allè / Roveruds gate og Lille Åsen i Åsengata er revet.

Åsen gård stabbur

1800-tallet

I 1815 overtok Isach Muus Nordre Åsen Gård. I dag bærer friarealet på oversiden av Ring 3 navnet Muselunden. Helt ut i 1930-årene satt det eiere av Muus-slekten på gården. I 1830-årene sies det at bygjestene kom kjørende med hest og vogn på de kronglete veiene for først å nyte utsikten, så god mat og drikke. I hagen var det nøttealléer, frukttrær, lysthus, springvann og nydelige blomsterbed. Hovedbygningen ble revet og det ble bygget ny i cirka 1850. Denne bygningen kan vi fremdeles se kortveggen av fra Kyrre Grepps gate.

Husmannsplasser

Gården hadde tre husmannsplasser som alle het Bekkestua. Det var på en av disse at mestertyven Ole Pedersen Høiland gjemte seg etter ranet av Norges Bank nyttårsnatta 1835. Hans medvirkende, husmannen Vidste, hadde vært behjelpelig med å gjemme Høiland og pengene i den mørke kjelleren på husmannsplassen. Det sies at Isach Muus en dag tidlig i januar 1836 så en mann løpe inn i huset og at han derfor tilkalte politiet. Der fant de Høiland. Belønningen Muus fikk for dette ble brukt til å kjøpe inn altertavle til den nye Vestre Aker kirke. Stat og kommune overtok etter hvert grunnen til Muus-slekten og dermed nærmer vi oss de første spadetakene av det som etter hvert skulle bli Borettslaget Nordre Åsen kvartal 2B. En historiker skriver i 1930:

”Den tid er over da ulven stod næsten inne på tunet og forsøkte at lokke Isach Muus’ store St. Bernhardshund til angrep”.

Bygging av kvartalet

Nordre Åsen kvartal 2B ble bygget av Oslo kommune i årene 1923 – 1926, og folk begynte å flytte inn i leilighetene sommeren 1926. Kommunen eide boligene og tilbød dem blant annet til folk som måtte flytte fra rivningsgårder andre steder, for eksempel Grünerløkka og Vika. Gården var på mange måter et prøveprosjekt, noe som blant annet førte til at noen av leilighetene til og med ble bygget med bad!

Nordre Åsen kvartal 2B er tilknyttet til nabogården (kvartal 2A) ved hjelp av en portal og søyler, som sammen gir disse to bygningene et monumentalt preg. Dette var også hensikten og et viktig poeng for arkitektene, da bygningen ble satt opp. By- og boligplanlegger Harald Hals var en av opphavsmennene til ideen om at vanlige folk også skulle kunne bo litt flott. Dessuten så han boligene for seg i en større bysammenheng, hvor det elegante og klassiske skulle dominere. Flere gårder i byen blant annet på Ila, Sagene, Rosenhoff og Lindern ligner derfor på vår bygård.

Barnestatuer

Statuene av de to små barna i enden av Knud Graahs gate er laget av tyskeren Gustav Adolf Wolff. Wolff var utdannet gipsmodellør og arbeidet blant annet med stukkaturen i taket på Nationaltheatret.

Leilighetene

Gården besto i hovedsak av to- og tre-roms leiligheter. I 1957 ble beboerne tilbudt å kjøpe andel i gården for 100 kroner per rom. En to-roms leilighet hadde et opprinnelig innskudd på 300 kroner – 100 kroner for henholdsvis soverom, stue og kjøkken. Ikke alle tok i mot tilbudet fra kommunen. Noen år senere ble de stilt overfor valget; enten bli andelseiere eller flytte. Da hadde imidlertid prisene økt betraktelig.

Siden 1990-tallet har en rekke leiligheter i gården blitt utvidet gjennom utbygging på loft og i kjeller.

Knud Graahs gate

Knud Graahs gate. Foto: Ukjent - Oslo byarkiv

Gatene våre

Brettevilles gate

Christian Bretteville. Foto: Ukjent - Oslo byarkiv

… går fra Grefsenveien til Kyrre Grepps gate og fikk sitt navn i 1879. Den er oppkalt etter statsråd og borgermester i Kristiania, Christian Zetlitz Bretteville (bildet t.h.).

Bretteville ble født i 1800 i Stavanger og døde i 1871 i Kristiania. Bretteville ble cand.jur. 1826 og arbeidet deretter hos høyesterettsadvokat Sørenssen og senere i Finansdepartementet. Bretteville var aktiv som lokalpolitiker; medlem av bystyret 1839 – 1942 og ordfører 1841–42. Han var representant på Stortinget i 1848, formann i flere komiteer. I 1850 ble han utnevnt til statsråd og ledet Finansdepartementet 1850–54, Indredepartementet 1854 – 1871.

Hans Nielsen Hauges gate

…går fra Nordpolen til Ringveien v/Sinsenkrysset og fikk sitt navn i 1879. Den er oppkalt etter Hans Nielsen Hauge, en av de mer kjente personer i norsk kirkehistorie, stifter og leder av «haugebevegelsen/haugianerne». Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge ble født i 1771 i Tune/Skarpsborg og døde i 1824 i Bredtvedt/Kristiania. Allerede i en alder av 25 år fikk han et kall om å bli religiøs folkeoppdrager. Som predikant fokuserte han på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel. I perioden 1797 til 1804 gikk han fra sted til sted og forkynte. Det var ikke lov for legmenn å arrangere religiøse møter uten sogneprestens samtykke, og derfor ble Hauge gjentatte ganger arrestert, satt i fengsel og bøtelagt. I 1813 ble han dømt til to års slaveri ved Akershus festning. Etter dommen sluttet Hauge med sin reisevirksomhet og opprettholdt forbindelsen med sine venner og fortsatte som forfatter.

Knud Graahs gate

Knud Graah

Maleri: Cathrine Heyerdahl - Oslo bymuseum

… er meget kort og går fra Hans Nielsen Hauges plass til Brettevilles gate. Gata fikk sitt navn i 1923 og er oppkalt etter industrigründer og fabrikkeier Knud Graah (bildet t.v.). Han ble født i 1817 i Thisted, Danmark og døde i 1909 i Kristiania. Etter endt utdanning i Danmark flyttet han i 1833 til Kristiania. Graah var en av de første som tok opp maskinspinning av bomull i Norge. Etter en studiereise i Storbritannia midt i 1840-årene kjøpte han i 1844 fallrettighetene i Akerselva i Oslo på Nedre Vøyen gård og reiste Vøiens Bomuldsspinderi, i drift fra 1846. Han ledet denne bedriften til 1906 og utviklet den til å bli et av de fremste tekstilindustriforetak i landet. Graah arbeidet aktivt for å bedre hovedstadsregionens kommunikasjoner, han var medlem av styrene i Østbanen og Vestbanen og senere i Hovedbanen.

Kyrre Grepps gate

…strekker seg fra nesten nederst i Nordkappgata og nordover til Borger Withs gate og krysser underveis bl.a. Hans Nielsen Hauges gate. Gata fikk sitt navn i 1923 og er oppkalt etter politikeren og redaktøren Olav Kyrre Grepp (opprinnelig Olsen). Han ble født i 1879 i Brønnøy og døde i 1922 i Kristiania. Skolegang i Bergens Katedralskole, deretter litteraturstudier i Kristiania og København. Som student var han med på å konstituere Norges Socialdemokratiske Ungdomslag. I 1908 grunnla han ukebladet Vor tid. Han var medlem av Oslo bystyre fra 1913. I 1912 ble han valgt inn som opposisjonens talsmann i sentralstyret for Arbeiderpartiet og trådte frem ved siden av Martin Tranmæl som fører for den revolusjonære retning i arbeiderbevegelsen. Kyrre Grepp var en av de sentrale skikkelsene i Arbeiderpartiet i årene før, under og etter den første verdenskrig. Han var Arbeiderpartiets formann 1918 – 1922.

Kilder: